Å komme inn i det

Hola, som vi sier her på Li Po Chun. Neida, heh. Var bare en liten spøk fra min side, det. Hehe….

Jeg har på en eller annen måte kommet inn i en slags rutine. Fagene har gått over fra introduksjonsfasen til faktisk-fag-fasen. Jeg lærer ting hele tiden. Apropos fag, forresten. Her er fagene jeg tar:

High level:

• Historie
• Økonomi
• Engelsk Literatur

Standard level

• Selvlært (School Supported Self Taught) Norsk
• Maths
• Environmental Systems and Societies

Jeg har drevet og lurt på om jeg skal bytte økonomien med teater, men har funnet ut at jeg heller vil ha Geografi. Så nå prøver jeg å bytte, men det er ikke så lett. Vi får se.

Quan Cai’ene mine (utenom-akademiske aktiviteter) er:

• Community Service: Initiativ For Peace (Har daycamps hvor vi lærer skoleungdommer om konflikthåndtering)
• Campus Service: Li Po Chun Amnesty International (Diskuterer internasjonale brudd på menneskerettighetene og promoterer Amnesty’s verdier på campus), Li Po Chun Model United Nations (Rollespiller FN.)
• Creativity: Speech and drama (Drama-leker, tale-øvelser, lager et teaterstykke iløpet av året)
• Activity: DRAGON DANCEEE (Åh helighet. Elsker denne. Blanding av dans og fitness. Legger ved en video av andreåringene mine, så dere får se.)

Har ikke så mye lekser enda, men merker at mengden øker for hver dag som går.

Her er noen bilder fra da vi dro til en foss i nærheten:

Folk her er veldig ålreite. Jeg koser meg.

Lørdag hadde skolen Cafe-night, dvs veldig uformelt show produsert av og for skolens elever. I anledning dette hadde jeg og Anton og Eira laget en rap. Rappen het “Drop to Studies” og handlet om hvor vanskelig Math Standard Level er og at man burde bytte til Math Studies (som er det enkleste matte-nivået). Emma fikk ikke lov til å være med, fordi hun tar Math High Level. Syke jente.

Her er rappen:

“Drop to Studies” by Scandi Boyz
Fucking Math SL,
I am tired of you!
Find your own fucking X,
or go and cry boohoo!
“Well this one’s easy”
The teacher keeps saying
“Just do it already”
But she justt playing

 

Math SL,
I’m not okay with you,
So tired of multiplying,
I’ve got other things to do!

 

“Solving equasions,
killing that shit!”
That’s what I said
before the exponents hit.

 

Fucking Math SL
I’m tired of doing equations
You’re demanding too much
And we’re not even Asians
Uhhhhh! Chorus: D-d-d-drop to studies (swagging out, RnB)

 

two plus two equals four, they say
But then what happens
When you have a bad day

You get all fuzzy
And do it plain wrong
Doing subtraction
By quoting a song

 

Math SL,
you aint like cake, you aint sweet!
That’s why we’re dissin you in this beat!

 

Look at this guy,
it’s Alex from Armenia!
He’s doing Further Maths, and (MUSIC OFF)… that’s actually pretty cool. Yeah, woohoo! You go man!
Chorus: Swagging to beat “D-d-drr-dropp to studies, wuw”

 

[speech by Eira] Music off

So many lives lost!
So many lives corrupted!
If you want to be an engineer, a doctor, a physics-guy, or anything related to maths, then that’s okay for me!
But personally, for me, as a person, I don’t want any of those things!

I want freedom
I want a lover
I want a nice government-payed wooden house in the mountains
I want oil

I need oil

I crave it

But what I don’t crave….. is MATH SL.

Music back on, ScandiBoyz continue

Don’t even look at us
You silly silly fool
Cause the bad Scandi Boyz
Are simply too cool

We don’t understand shit
and it’s your damn fault!
We’ll drop to math studies

and be Kings of the North!

Eira breaks us up

3, 2, 1

MONEY DROP!  (“Animals” song)

 

Vi kosa oss masse og fikk applaus. Her er et bilde

Peace and løv.

– Magnus

Før jeg kom skikkelig inn i ting

Dette innlegget handler om alt som har skjedd fram til 12. september. Da ting fortsatt var veldig nytt og rart. (Det er fortsatt nytt og rart, men man blir vant til ting fort, altså!)

 

Scandi-outing på Ozone Bar.

Ozone bar er verdens høyest plasserte bar. Dit dro skandinavene (Finnene fikk lov til å bli med, selv om de ikke eegentlig er fra Skadinavia.)

Ozone bar var:
– Stilig
– Dyr

Ozone bar hadde:
– Marmor-toalett
– sinnsyk utsikt

Da jeg gikk inn i hotellet (baren er plassert i 118. etasje av Ritz hotel) ble vi møtt av heis-knapp-trykkeren som trykket på heisknappen for oss. Haha, fy søren så kvalmt.

Her er noen bilder fra turen dit:

 

 

Over: Anton fra Danmark, EMMA FRA NORGE OFC, og Viivi fra Finland

 

 

Over: Nedenfra-bilde av Susanne (Grønnland) og Eira.

 

 

 

Over: Hele gjengen

 

Over: utsikta

   

 

Over: Rushtrafikk på MTR-en. Jeg hoppet inn i togvogna og kom såvidt med.

 

Mid-autumn festival (8. september)

Mid-autumn festival er en nasjonal høytid i Kina hvor man hedrer månen. Dette gjøres ved å møtes i parker, spise masse moon-cakes, og å sende opp lanterner. 

Mid-autumn festivalen var mandag den 8. september, og vi fikk fri dagen etter. Dette innebar muligheten til å få “over-nights”, altså at vi kunne sove over hos en hong kong-familie. Jeg, Lyndon, og Josef ble invitert på middag av og senere hjem til vår lokale romkamerat, Derrick, sin familie. Det var kjempekoselig! På mandag kveld, etter skolen, spiste vi på en herlig kinesisk restaurant. Det var et av de beste måltidene jeg har spist i nyere tid. Her er noen bilder:

   

 

Rett over (bak fra venstre): Lyndon, meg, Enisse (Derricks mor), Derrick, Gerrick (Derricks bror), og Ferrick (Derricks far.) Ja, jeg er seriøs.

Senere på kvelden dro vi til Victoria Park og så på alle lanternene.

 

Etter dette dro vi hjem til Derricks familie. De bodde i en utrolig trang leilighet, men allikevel hadde de en indonesisk hushjelp boende hos seg.

Her hadde allerede kameraet mitt takket for seg, og jeg hadde glemt lader, så dere får ikke se noen bilder av leiligheten, dessverre. Dere får heller ikke se bilder fra da vi gikk på kino dagen etter, eller da vi dro til en liten strand-by-del. Bruk fantasien. Ring noen som bryr seg.

 

Første skoledag

Bilder:

Over: Derrick og Lyndon på vei ned trappene i blokka vår.

 

Over: Self-taught-lærer Sandy.

Over: Trøtt Magnus kl. 7:45 som ikke var klar over at han ble tatt bilde av.

 

Bursdagen min 12. september

Dagen startet litt kjip med hjemlengsel, men den kom seg veldig utover. Jeg ble sunget for, dro på burdagstur til det lokale kjøpesenteret, og på kvelden fikk jeg (og Paul fra Tyskland, som har bursdag samme dag) palestinsk mat og (OVERRASKELSES-)kake. Digg!

Bilder:

Over: Bursdagsturen

Over: Bursdagsbarna før de ble overasket med kake.

 

Over: Neeveen lager palestinsk mat

 

 

 

 

 

Over: Bursdagsmiddag

 

 

Over: Hæppi kidz.

 

Neste innlegg blir om skolehverdagen med små avbrekk.

 

– Magnus

 

 

 

 

 

 

 

Dag 1, avreise og ankomst

Okei, det episke innlegget som jeg hade planlagt , men helt har glemt (ikke orket) å begynne på før, risikerer å bli veeeeeldig langt. Derfor deler jeg det opp i flere. Her er avreise/ankomst-innlegget.

Kort oppsummering av innlegget for dere som har dårlig tid:

• Flyturen(e) gikk fint og jeg gledet meg veldig.
• Ay caramba Hong Kong er kult og jeg har en kjempekoselig romkamerat (de to andre kommer litt senere) og jeg fikk et vindushjørne.
• Folk på skolen har navn (wtf) som jeg må huske og det er ikke særlig lett.

Jeg dro med mamma, Simone (au pairen vår), og de tre brødrene mine til flyplassen og sa farvel. Det var veldig koselig. Her er et familiebilde vi tok før jeg stakk:

 

Søte, jeg vet.

Jeg møtte Eira (svensk co-year) på flyplassen i London, og vi gikk sammen til Hong Kong-gaten (RETTELSE: løp, fordi vi undervurderte avstanden…) der Emma ventet. Ingen av oss satt sammen på flyet, dessverre.

Under: Eira

Flyet hadde:

• Små tv-er bak hvert sete
• Spillkonsoller-ish:

• Ganske god mat
• En mann som luktet RART.
• (Han satt ved siden av meg, selvfølgelig.)
• (11 timer og 40 minutter, folkens. RAR lukt. Ikke god kombinasjon.)

Flyturen gikk fort, og da det bare var igjen en time, innså jeg plutselig at jeg faktisk var på vei mot en helt ny tilværelse og hverdag. Det skjedde ikke da jeg leste brevet om at jeg var kommet inn. Det skjedde ikke da jeg var på intro-helg. Det skjedde heller ikke da jeg ikke begynte på skolen sammen med alle vennene mine. Det skjedde mens jeg satt ubekvemt i et sete på flyet BA0025 , innhyllet i en sær lukt som jeg ikke klarer å definere. Sykt, mann.

Da vi (Emma, Sophie fra Belgia, Eira, og jeg) ankom flyplassen i Hong Kong fant vi vår co-year fra Grønnland som hadde vært på samme fly! Jeg tok fram det norske flagget mitt og var fabulous.

Heh, du ser ikke flagget.

Vi ble hentet av second-yearene våre som spilte “What does the fox say?” fra mobile høytalere mens de hadde på seg vikinghatter. Kos.

Vi tok skolens søte lille buss til skolen. Jeg var så sinnsykt gira.

Under: Klaus fra Finland i bussen og selfie på bussen og utsikt fra bussen.

Under: Gira Magnus og Emma på vei inn på skolens parkeringsplass.

Vi fikk utdelt rom og nøkkel. Portvakten prøvde å uttale navnet mitt, men feilet. Det skulle bli starten på en ny tilværelse som “Mgnoas”/”Magg-nous”/”[insert feil uttalelse]”.

Under: Mgnoas med nøkkel.

 

Jeg kom meg omsider inn på rommet mitt, der romkameraten min Derrick ventet. De to andre hadde ikke kommet enda. Vanligvis er det to second-years og to first-years på hvert rom, og de to second-yearsene får vindushjørnene, men på rom 308 (altså mitt) er vi tre firstyears. Og jeg kom først. SÅ GJETT HVEM SOM FIKK VINDUSHJØRNE YEEAAASSSS!!!

(Selvfølgelig dekket jeg til vinduet med en gardin, heh…)

Romkamerat Derrick (fra Hong Kong) hadde lagt kinesisk sjokolade på pulten min, så jeg gav ham en av de seks ekstra store tax free-platene med Freia (Jeg hadde med meg 2,5 kg Freia. Nå har jeg igjen 0,24. Gavmild, I know.)

Å pakke ut gikk veldig lett. Veldig, veldig, veldig, nærmest litt for lett, med tanke på at jeg pakket ut tingene mine for de neste 3-4 månedene (Jeg kommer hjem til jul).

Resten av kvelden gikk med til spising av middag og snakking med Derrick og presentering av meg og navnet mitt som ingen klarte å uttale. JEg har også funnet ut at navnehuskings-skillza mine er ganske dårlige.

under: Skolen by evening:

 

Skal prøve å catche up on de første dagene etterhvert, men i morgen starter skolen. Oh lala. Sorry for at jeg ikke skriver så mye. Ay maria.

– Maganos