Dag 1, avreise og ankomst

Okei, det episke innlegget som jeg hade planlagt , men helt har glemt (ikke orket) å begynne på før, risikerer å bli veeeeeldig langt. Derfor deler jeg det opp i flere. Her er avreise/ankomst-innlegget.

Kort oppsummering av innlegget for dere som har dårlig tid:

• Flyturen(e) gikk fint og jeg gledet meg veldig.
• Ay caramba Hong Kong er kult og jeg har en kjempekoselig romkamerat (de to andre kommer litt senere) og jeg fikk et vindushjørne.
• Folk på skolen har navn (wtf) som jeg må huske og det er ikke særlig lett.

Jeg dro med mamma, Simone (au pairen vår), og de tre brødrene mine til flyplassen og sa farvel. Det var veldig koselig. Her er et familiebilde vi tok før jeg stakk:

 

Søte, jeg vet.

Jeg møtte Eira (svensk co-year) på flyplassen i London, og vi gikk sammen til Hong Kong-gaten (RETTELSE: løp, fordi vi undervurderte avstanden…) der Emma ventet. Ingen av oss satt sammen på flyet, dessverre.

Under: Eira

Flyet hadde:

• Små tv-er bak hvert sete
• Spillkonsoller-ish:

• Ganske god mat
• En mann som luktet RART.
• (Han satt ved siden av meg, selvfølgelig.)
• (11 timer og 40 minutter, folkens. RAR lukt. Ikke god kombinasjon.)

Flyturen gikk fort, og da det bare var igjen en time, innså jeg plutselig at jeg faktisk var på vei mot en helt ny tilværelse og hverdag. Det skjedde ikke da jeg leste brevet om at jeg var kommet inn. Det skjedde ikke da jeg var på intro-helg. Det skjedde heller ikke da jeg ikke begynte på skolen sammen med alle vennene mine. Det skjedde mens jeg satt ubekvemt i et sete på flyet BA0025 , innhyllet i en sær lukt som jeg ikke klarer å definere. Sykt, mann.

Da vi (Emma, Sophie fra Belgia, Eira, og jeg) ankom flyplassen i Hong Kong fant vi vår co-year fra Grønnland som hadde vært på samme fly! Jeg tok fram det norske flagget mitt og var fabulous.

Heh, du ser ikke flagget.

Vi ble hentet av second-yearene våre som spilte “What does the fox say?” fra mobile høytalere mens de hadde på seg vikinghatter. Kos.

Vi tok skolens søte lille buss til skolen. Jeg var så sinnsykt gira.

Under: Klaus fra Finland i bussen og selfie på bussen og utsikt fra bussen.

Under: Gira Magnus og Emma på vei inn på skolens parkeringsplass.

Vi fikk utdelt rom og nøkkel. Portvakten prøvde å uttale navnet mitt, men feilet. Det skulle bli starten på en ny tilværelse som “Mgnoas”/”Magg-nous”/”[insert feil uttalelse]”.

Under: Mgnoas med nøkkel.

 

Jeg kom meg omsider inn på rommet mitt, der romkameraten min Derrick ventet. De to andre hadde ikke kommet enda. Vanligvis er det to second-years og to first-years på hvert rom, og de to second-yearsene får vindushjørnene, men på rom 308 (altså mitt) er vi tre firstyears. Og jeg kom først. SÅ GJETT HVEM SOM FIKK VINDUSHJØRNE YEEAAASSSS!!!

(Selvfølgelig dekket jeg til vinduet med en gardin, heh…)

Romkamerat Derrick (fra Hong Kong) hadde lagt kinesisk sjokolade på pulten min, så jeg gav ham en av de seks ekstra store tax free-platene med Freia (Jeg hadde med meg 2,5 kg Freia. Nå har jeg igjen 0,24. Gavmild, I know.)

Å pakke ut gikk veldig lett. Veldig, veldig, veldig, nærmest litt for lett, med tanke på at jeg pakket ut tingene mine for de neste 3-4 månedene (Jeg kommer hjem til jul).

Resten av kvelden gikk med til spising av middag og snakking med Derrick og presentering av meg og navnet mitt som ingen klarte å uttale. JEg har også funnet ut at navnehuskings-skillza mine er ganske dårlige.

under: Skolen by evening:

 

Skal prøve å catche up on de første dagene etterhvert, men i morgen starter skolen. Oh lala. Sorry for at jeg ikke skriver så mye. Ay maria.

– Maganos